Auene Dine
Eg så deg komma eg såg du va' rein
eg ble heilt ifrå meg
forbanna deg og grein
eg hadde bedt og ropt så lenge
kvifor kom du ikkje før
nå va' det for seint
eg hadde bolta mi dør
eg va ein statue med hjarta
som banka i granitt
berre steinur og ørken
va' landskapet mitt
du tok ikkje auene dine frå meg
du såg te det sprang vatten fram frå stein
eg kviskra: Du må ikkje gå ifrå meg!
du tok meg tett inn te deg og grein
du grein
Eg vet'kje ka eg fant
eg vet'kje ka eg fekk
sjøl og eg blei trist
va eg heil då du gjekk
eg hadde sett eit glimt av himmel
men eg kjente lukt av jord
og eg forsto at mårådagen
alt bere' dine spor
eg fekk pusta i din nåde
og fekk evne te å sjå ditt bilde i min neste
og fekk mot te å gå
der tårene dine møtte jord
vaks ei rose, vaks ditt ord
du sa:ta imot gåva, bror
då du gjekk va' det strimer
av blod i ditt spor
Ojos Tuyos
Vi que venías, vi que estabas limpia
Me quedé completamente atónito
Maldiciéndote y llorando
Había rezado y gritado tanto
¿Por qué no llegaste antes?
Ahora era demasiado tarde
Había cerrado mi puerta
Era una estatua con un corazón
Que latía en granito
Solo piedra y desierto
Era mi paisaje
No apartaste tus ojos de mí
Viste cómo brotaba agua de la piedra
Susurré: ¡No te vayas de mí!
Me tomaste fuertemente y lloraste
Lloraste
No sé qué encontré
No sé qué obtuve
Yo mismo me entristecí
Estaba completo cuando te fuiste
Había visto un destello de cielo
Pero olí la tierra
Y entendí que el mañana
Solo llevaba tus huellas
Respiré en tu gracia
Y tuve la capacidad de ver tu imagen en mi prójimo
Y tuve el coraje de seguir adelante
Donde tus lágrimas encontraron la tierra
Creció una rosa, creció tu palabra
Dijiste: acepta el regalo, hermano
Cuando te fuiste, había ríos
De sangre en tu rastro